Norges største stavkirke

Sist oppdatert 190110 MSL

 

Til toppen av siden

 

Fakta

Heddal stavkirke er ikke bare et arkitektonisk mesterverk fra middelalderen, men også en levende sognekirke av idag. Middelalderens byggeskikk, med en grunntone av hellig tilbedelse og stille avskjerming fra verden utenfor, gir også idag et godt utgangspunkt for menighetens gudstjenesteliv.

Heddal stavkirke er den største av de 28 stavkirkene som fremdeles er bevart i Norge. I middelalderen regner en med at det var et sted mellom 750 og 1200 stavkirker her i landet. 

Det har ikke vært faglig mulig å slå fast nøyaktig når kirken ble bygget. Dendrokronologiske prøver har imidlertid slått fast at den er bygget etter 1196. Og de lærde strides om den er bygget i en eller to etapper. 

En runeinnskrift ved siden av sørportalen ute i svalegangen er tolket til at kirken ble vigslet til den hellige Jomfru Maria i forbindelse med "Kjørrmes" - den 25. oktober. Noen tolker runeinnskripsjonen til året 1242, men dette er høyst usikkert. De fleste eksperter tror kirken er bygget i siste halvdel av 1200-tallet. Uansett - det er et fantastisk byggverk og et gedigent kulturminne.

En av bunnsvillene i skipet er datert ved C14 analyse til å være hugget mellom årene 875 og 925 e. Kr.  Vi kan bare fantasere om hvordan denne svillen har vært brukt tidligere.

Takket være godt malmfuruvirke har så mye som 25-30% av originalmaterialene holdt seg gjennom hundreårene. Heddal stavkirke er gjennom årene blitt restaurert og ombygget med varierende hell, men i 1952 - 54 ble den restaurert med det for øye å gjenskape det opprinnelige utseende fra middelalderen.

 I 1998 startet arbeider med å skifte ut all takspona. Dette blir utført etter Riksantikvarens anvisninger og er et rent håndarbeid. Det brukes håndkløyvd malmfuru produsert av lokale håndverkere og spona festes med treplugger.   Kirken blir jevnlig tjæret, nå med milebrent trekulltjære som påføres med kost, som i gamle dager. 

I 2003 - 2005 er det inngått samarbeid med Riksantikvaren og NIKU om et prosjekt med å blande kull i tjæra. Dette er også kjent fra gammelt av, og det gir tjæra bedre feste. Det er ikke lov å feste stillas til kirken og tjæringen utføres nå, med stort hell,  av fjellklatrere.

Inne i kirken kan man beskue en "brugdestol", antagelig fra 1200-tallet med unike utskjæringer på ryggstøet. Døpefonten og en liten kubbestol er laget ca. 1850 av to midtstolper som tidligere sto i kirka. Altertavla er laget av en ukjent kunstner i 1667. Apostlene er avbildet på veggmalerier i koret, veggene i skipet er rosemalt. Disse veggmaleriene er alle fra 1668. På et lite parti i koret og på vestveggen kan en se rester av veggmaleriene fra middelalderen. Disse er planlagt registrert og konservert i forbindelse med Miljøverndepartementets store stavkirkeprosjekt.

Til middelalderinventaret hørte også en lysekrone av smijern, for 23 lys. Denne kan i dag sees i universitetet oldsaksamling i Oslo. I den nye kirkerommet i Prestegårdslåven henger en kopi av denne lysekrona. En vakker antemensale fra 1200-tallet er også i oldsaksamlingen. Denne dekket framsiden av alteret og var laget av tre. I stavkirkeutstillingen i Prestegårdslåven kan en se et foto i naturlig størrelse av denne "Hitterdalsantemensalen".

Den norske kirke var romersk-katolsk til reformasjonen var gjennomført i Norge i 1537, og har siden det vært evangelisk-luthersk. Et lite røkelseskar fra den katolske tiden, før 1537, henger til venstre i koret.

Tidligere hang kirkeklokkene i kirketårnet. Dette var en stor belastning for konstruksjonen, og i 1850 ble de flyttet til klokkestøpulen, på den andre siden av gangveien.

Til toppen av siden

 

Hva er en stavkirke ?

Stavkirkene har navnet sitt etter måten de er konstruert på. 

Det viktigste bærende elementet er hjørnestaven. 

Etter den har byggemåten fått sitt navn. (stavverk).

Stavkirken har loddrette stolper (kalt staver) og disse er det bærende elementet. Bjelkene ble kilt ned i en bunnsvill (også kalt syllstokk). 

Øverst ble stavene forbundet med en vannrett bjelke (stavlegjen). 

Sammen utgjør dette en firkantet ramme. Hver av de fire hjørnestavene forbinder to sider. Tilsammen dannes det da en kube - en boks.

Hvis kirkeskipet er langt, er det gjerne satt inn mellomstaver i veggene for å stive av stavlegjene.

 

Veggene er laget av stående plank (tiler), som er festet sammen med not og fjær og kilt inn i en rille i svill og i stavlege. Det ble ikke brukt metallspiker da kirka ble bygget, alt ble felt sammen eller festet med trenagler.

 

Takkonstruksjonen bæres av stavlegjene. Stavkirkenes takstol består av skråstilte bjelker (sperrer) som er føyet sammen parvis i mønet, og forbindes med to undersperrer som krysser hverandre (saksesperre) - og en vannrett hanebjelke. På langs forbindes sperrene av firhugde bjelker (åser), som er felt inn i sperrene. Åsene bærer taket som består av tilhugde bord, lagt vannrett. Det øverste bordet dekker overkanten av det nedre bordet, slik at regnvannet kan renne av (sutak).

 

Det er hjørnestavene som først og fremst har gitt navnet stavkirke. 

Byggematerialet var malmfuru, og utvendig ble kirka innsatt med trekulltjære.                 Skisse - Marianne Brochmann

 

 

 

 

 

 

Middelalderens symbolske tolkning av stavkirken

 

 

 

For middelalderens mennesker var stavkirken noe langt mer enn en flott bygning.        

Universitetsbiblioteket har en unik prekensamling, "Gammelnorsk homiliebok". Den er trolig skrevet i Bergen ca. 1200, men synes å bygge på et eldre forbilde. Denne prekenen var tilegnet innvielse av kirkebygg (man kjenner en tilsvarende preken fra Island).

Steg for steg beskrives symbolikken i kirkens bygningsdeler.

 

"Kirken betegner to slags troende: De som er i himmelen og de som er på jorden. Skipet betegner de kristne på jorden, mens koret står for de salige i himmelen." Og slik forklares symbolikken bit for bit.

 

Grunnsvillene er Guds apostler - grunnlaget for hele kristenheten. 

Inngangsdøren er den sanne tro som leder til den sanne kristendom. 

Gulvplankene symboliserer de ydmyke som har ringe tanker om seg selv.

Langveggene i skipet symboliserer de to typer mennesker som har dannet det kristne samfunn - hedninger og jøder. 

Gavlene som forbinder langveggene slik at det blir et hus, står for Vårherre, som forener de to slags mennesker i en tro, og dertil er brystvern og skjold for sin flokk.

Korveggen med den store åpningen er Den Hellige Ånd, som gir adgang til Himmelens herlighet. "Den som finner den Hellige Ånds barmhjertige dør, kan se all Himmelens herlighet med sin sjels øyne."

De fire hjørnestavene representerer de fire evangelistene, fordi evangeliene er de sterkeste støttene for hele kristendommen.

Kirkens tak er lik de menn som uten å kunne se alt i verden, løfter sine øyne mot Himmelens herlighet. Og ved sine bønner forsvarer de kristendommen mot fristelser, slik taket skjermer kirken mot ødeleggende regn.

De store stavlegjene og åsene symboliserer, sammen med veggtilene, kirkens ledere som har til oppgave å veilede og støtte de troende.

Bindebjelkene som støtter stavlegjene og holder sperrene på plass, symboliserer de menn som medvirker til forsoning mellom tidens herskere, og som støtter klostre og hellige steder med sine midler.

 

 

SAGNET OM HVORDAN HEDDAL STAVKYRKJE BLE BYGGET

 

Sagnet forteller at fem bønder i Heddal slo seg sammen om å reise kirken. En dag traff en av dem, Raud Rygi, en ukjent mann som var villig til å bygge kirken, men bare om han fikk oppfylt en av tre ting; Raud Rygi måtte enten skaffe sol og måne ned fra himmelen, la sitt hjerteblod renne eller gjette navnet på den fremmede. Det siste mente Raud han skulle ha god tid til å greie, og så gikk han med på avtalen.

Men Raud fikk liten tid på seg til å løse gåten. Alt første natta var alle materialene på plass, den andre natta reiste spiret seg og tredje dagen ville kirka stå ferdig. I redsel for livet gikk Raud over jordene sine og grunna over navnet til denne fremmede. Da han var kommet i nærheten av Svintruberget (som man ser sør-øst for kirken), hørte han en vakker og sterk sang inne fra fjellet;

 

"Hys, hys vesle båne,
imorgo kjem Finn med måne,
sol og kristenhjarte ei skåne
til moro og leiker for båne".

 

Dermed var gåten løst. 

Byggmesteren var trollet Finn og han bodde i Svintruberget. 

Slik berget Raud Rygi livet, og Heddal fikk sin kirke. 

Men Finn kunne ikke tåle klangen fra kirkeklokkene       og derfor flyttet han senere til fjellet Himingen.

 

 

Til toppen av siden

Aktuelle linker ;

Riksantikvaren                                                            Norwegian Authority for Cultural Hertiage   

NIKU   (Norsk institutt for kulturminneforskning)                The Norwegian Institute for Cultural heritage research

Oldsaksamlingene                                                        Norwegian Historical Museum 

Norsk Folkemuseum                                                      Open air Museum  (Cultural heritage)

Fortidsminneforeningen                                                 The Norwegian assosiaction for Cultural heritage

Siv.ing. J.H.Jensenius  profesjonelle stavkirkesider              Professionell  Stave Church web page 

"Jørgens stavkirkesider"                                                 Private Stave Church web page

Vang stavkirke - som ble flyttet til Preüssen                     Vang Stave Church - exported from Norway to Poland

Til toppen av siden

©MSL05-10     Mette S. Lehmann  mette@msl.no