KRIM 
Skal du koble helt av er det ikke noe som en god krim ! Her er noen forfattere jeg kan anbefale:
Sue Grafton
skriver "alfabetserien" om den private etterforskeren Kinsey Milhone. "N" er nylig kommet ut i paper-back utgave. Begynner man først på denne serien er det vanskelig å gi slipp på den - selv om kvaliteten er noe ujevn. Men bøkene er så godt skrevet at det er vanskelig å ikke la seg rive med. Bill Clinton ble fotografert i limousinen sin i Oslo lesende på "O", som nå er oversatt til norsk - her får Kinsey Milhone et kraftig møte med sin fortid - så følg med !
Patricia Cornwell
skriver om patologen Kay Scarpetta. Spennende og fascinerende bøker. Hun laget et helt nytt persongalleri i "Hornets Nest." Dette var etter min mening et lite vellykket forsøk. Nå er hun tilbake med to nye Scarpetta-bøker. Det var nok lurt, selv om den nest siste boken var noe kjedelig. Den aller siste har tittelen "Svart notat". Den er dessverre også nokså tam. Men etter omtalen å dømme er hennes siste bok, som ennå ikke er oversatt til norsk langt bedre. "The Last Precinct" begynner der "Svart notat" slutter og Scarpetta beskyldes for det mordet hun nettopp har oppklart.
Minnette Walters

er den nye engelske krim-dronningen. Persongalleriet er nytt i hver bok - men bøkene har det til felles at de er djevelsk gode. Hennes foreløpig siste bok "Brudd" henter handlingen fra den engelske sørkysten. Hun har også nylig utgitt en kortroman med tittelen "Krutt". Den mangler mye av uhyggen som preger hennes tidlige bøker. Hennes siste bok "The Shape of Snakes" er etter omtalen å dømme meget spennende. Boken er ennå ikke oversatt til norsk.

Henning Mankell
er en svensk forfatter som skriver om kriminalbetjent Kurt Wallander i Ystad. Etter å ha lest åtte av bøkene hans: Morder uten ansikt, Hundene i Riga, Den hvite løvinnen, Silkeridderen, Villspor, Den femte kvinnen, Ett skritt etter og Brandvegg vil jeg uten tvil sette ham i klassen Nordens beste kriminalforfatter. Bøkene er glimrende skrevet og er uten dødpunkter. Persongalleriet som går igjen fra bok til bok gjør bøkene ytterligere troverdige. Høydepunktet nås etter min mening i "Ett skritt etter". "Brannvegg" er den nest siste på norsk og handler om data-kriminalitet. Han har skrevet ytterligere en bok "Pyramiden" som akkurat er oversatt til norsk (og som er den siste om Kurt Wallander). Trist !
Gunnar Staalesens
 bøker om Varg Veum har nærmest fått klassikerstatus. Flotte miljøskildringer fra Bergen, selv om ikke alle handlingene er like overbevisende. Triologien om Bergens historie i dette århundre er en interessant nyskapning. Et mord nyttårsaften 1899 danner grunnlaget for en fortelling der historiske glimt fra Bergen er en viktig ingrediens. Del 2 av trilogien "1950 High Noon" er som kriminalroman betraktet temmelig kjedelig, men som historisk beretning om Bergen er den fascinerende. Bind 3 1999 Aftensang er nå kommet og her blir mordgåten løst av Varg Veum - 100 år etter. Et godt tips er å lese disse tre bøkene i sammenheng da persongalleriet er svært omfattende.
Karin Fossum

er kanskje den mest spennende norske krimforfatter for tiden. Hennes bøker er det all grunn til å se frem til med spenning. "Evas øye" og "Se deg ikke tilbake" er etter min mening noe av det beste som er prestert i norsk kriminallitteratur. "Elskede Poona" er hennes siste krim og har fått strålende kritikker. Handlingen er svært trist, men som krim er den strålende. Avslutningen som er i kjent Fossum-stil nærmest roper på en oppfølger !

Jo Nesbø
er en multikunstner som hittil har begått tre krimbøker: Flaggermusmannen, Kakerlakkene og Rødstrupe. Handlingen er lagt henholdsvis til Bangkok og Sydney og for den sistes vedkommende til Oslo under president Clintons besøk. Rikt persongalleri, spennende, hardkokt handling og troverdige plott med den lett alkoholiserte politimannen Harry Hole. Et meget overbevisende bekjentskap !!!
Jean-Christophe Grangé

er en fransk forfatter som nå er oversatt til norsk med "Pupurelvene". Dette er en forrykende krim det er helt umulig å legge fra seg. Handlingen er brutal og foregår i en universitetsby i de franske alper. Avslutningen er høyst original og fri for det stereotype som ofte kjennetegner tradisjonelle kriminalromaner. Må bare leses !!!

Unni Lindell
har skrevet tre krim-bøker med politibetjent Cato Iversen som "helt". Iversen rives mellom en serie familiære forpliktelser i sin streben etter å løse mordgåter. En person hvis utilstrekkelighet det er lett å identifisere seg med. "Slangebæreren" og "Drømmefangeren" er vel verdt å lese. Den siste som kom høsten 1999 har kanskje den mest intense avslutning jeg noen gang har lest i en krimbok. Den er høyst fortjent tildelt Riverton-prisen. Den tredje boken "Sørgekåpen" er nylig utgitt og er en verdig oppfølger ! 
Anne Holt

har skrevet seks romaner om Hanne Wilhelmsen, politifullmektigen ved Oslo politikammer som løser de mest grufulle mordgåter. To av bøkene er filmet. Jeg synes at "Demonens død" er den beste. Nest siste bok er "Død joker" - velskrevet og spennende. Her sliter Hanne Wilhelmsen som nå er blitt politiførstebetjent seg gjennom en rekke traumatiske situasjoner på det jobbmessige og personlige plan. Dette er i hvert fall bøker man ikke kommer unna ! I den aller siste Uten ekko vender Hanne Wilhelmsen tilbake fra kloster og en ny mordgåte venter.

Andre Bjerke
er ikke bare lyriker, men har har skrevet en rekke begavete og stilistisk praktfulle kriminalromaner, ofte under pseudonymet Bernhard Borge. Noen av titlene er: "Skjult mønster", "De dødes tjern", "Døde menn går i land" og ikke minst "Enhjørningen", skrevet under eget navn.
Pierre Magnan

 er en fransk forfatter som legger handlingen i sine bøker til Provence. Tre av hans bøker er oversatt til norsk: "Slektenes forbannelse" (senere utgitt under tittelen "Laviolette og de døde syklistene"), "Steingraven" og "Laviolette og de dediserte likene". Bøkene er mettet av spenning og miljøskildringene er fremragende. Under en biltur i Provence besøkte vi byen Banon der handlingen i "Steingraven" foregår. Å sitte på kafeen på torvet var som å gjenoppleve boken. Der var alle miljøene i boken og monn ikke morderen skulte ned på oss gjennom en fransk sjalusi?

Liza Marklund
har nylig debutert med "Sprängaren". Boken har blitt en stor suksess og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Annika Bengtson som er sjef for kriminalredaksjonen i en svensk kveldsavis spiller hovedrollen i denne velskrevet boken. Dersom denne debuten innevarsler bøker i stil med Henning Mankell er det all grunn til å glede seg. "Studio sex" er bok nummer 2 i serien, mens "Paradiset" er nummer 3. Ingen av disse er oversatt til norsk, men svensk er jo fullt leselig.

Iain Pears

skriver kriminalromaner fra tidligere tider. "Et skilt ved korsveien" henter handlingen fra 1600-tallets England. Det er en roman som er interessant historisk sett, men spenningen griper en aldri helt. Romanen er blitt sammenlignet med Umberto Ecos "Rosens navn" uten noen gang å komme opp mot denne romanens snikende uhygge ! 
Gert Nygårdshaug
skriver om gastronom, hobbyarkeolog og amatørdetektiv Fredric Drum. I "Den balsamerte ulven" er handlingen lagt til de dype skoger der assyriske myter og norsk bygdekultur er hovedingrediensene. Det en spennende bok skrevet med en spesiell språkføring som gir boken et høyt tempo. 
Håkan Nesser
er svensk og tre av hans bøker er oversatt til norsk: "Kvinnen med fødselsmerket", "Münsters sak" og "Borkmanns punkt". "Münsters sak" hører kanskje til en av de aller beste kriminalromaner jeg har lest. Komposisjonen er stram og forfatteren dukker rett ned i det evige spørsmål om forbrytelsens vesen. Handlingen foregår i en oppdiktet by, i et oppdiktet land - hovedpersonen heter Van Veeteren - et meget hyggelig bekjentskap og langt fra så slitsom som andre kriminalhelter. Nesser har skrevet åtte bøker - det bare å surfe inn på nærmeste svenske nettsted og kjøpe de ikke-oversatte !
Tilbake til Min bokside