PÅSKE

METTE S. LEHMANN

Dørstokkmila er ofte lang når man skal ut på langrennstur i kulden, men når man feirer norsk påske på fjellet kan man gjøre den lettere å komme seg over. Gjør turen hyggeligere, og pakk med deg varm drikke, noen pakker med Kvikk Lunsj og appelsiner som du kan nyte underveis.

Alle kirkeklokker ringer og kirkene er vakkert pyntet. Noen få menigheter holder fremdeles på den gamle tradisjonen å pynte med eviggrønt (symbolsk for evig liv). Men de fleste kirkene foretrekker nydelige utsmykninger av vårblomster i grønt, gult og hvitt. Påskeblomsten, så vel i syd Europa som i USA er en stor, hvit lilje med gulskjær innerst. Dette er den såkalte «Easter lily». I Nord-Europa er vår påskelilje den gule, trompetformede løkplanten.

Påskeferie trenger ikke bety hyttetur i fjellet, påskeegg eller spennende krim. Mange land bruker høytiden på parader og i Sverige går man «påskkärring» (julebukk).

UT PÅ TUR-ALDRI SUR

TURMAT I SEKKEN !

MANGE DRAR TIL FJELLS I PÅSKEN.

Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Høytiden feires til minne om Jesu Kristi siste nattverd, korsfestelse, lidelse, død og oppstandelse som ifølge evangeliene i Bibelen fant sted under den jødiske påskefeiringen «pesach» i Jerusalem. Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påskesøndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse.

Påskefeiring verden rundt:

Frankrike – er kirkeklokkene tause fra langfredag til påskemorgen. Dette er et tegn på sorg for den korsfestede Kristus. Barna blir fortalt at «kirkeklokkene har fløyet til Roma.» Tidlig på påskemorgen springer franske barn ut for å høre kirkeklokkene ringe. Mens de små er opptatt med å saumfare himmelen for, om mulig, å få et glimt av de flyvende kirkeklokkene på vei hjem fra Roma, benytter franske foreldre anledningen til å gjemme sjokolade-påskeegg til dem.

Italia – i tiden før faste feires det karneval over hele landet. Mange steder er det historiske opptog med tradisjoner som går mange hundre år tilbake i tid. (Mange av disse feiringene har egne sider på Internet). Agnellino (grillet baby-lam) er den vanlige påskemiddagen, spesielt servert med «carciofi arrostiti» – (grillede artisjokker) med pepper. Et vanlig «påskegodt» for italienske barn (som i flere andre land), er et fyldig brød formet som en krone og pyntet med fargede påskegodter.

Tyskland – er det også vanlig å feire tiden før faste med store opptog og festligheter. I de fleste tyske byer er det både en katolsk og en protestantisk kirke. Ofte står det en informasjonstavle ved innkjørselen til byen om når den enkelte kirke har messe/gudstjeneste.
Til påske gir venner hverandre nydelige håndmalte egg som er laget i henhold til tradisjonelle mønstre. Noen mønstre fra enkelte landsbyer er overlevert gjennom generasjoner. Skjærtorsdag er det tradisjon å spise grønnfargede egg. Mange steder var det før i tiden vanlig at pikene forærte sine friere et rødt egg påskeaften.

Nederland – flest protestanter i nord og katolikker i syd. Hele landet feirer påsken som en stor vårfest. De fleste har nydelig pyntet påskekrans på ytterdøren, og fargede egg henges opp i trærne i hagen – akkurat som man henger kuler på juletreet. Inne er vinduskarmer og bord pyntet med gule vårblomster. I Nederland er det påskeharen som gjemmer fargede, harkokte egg ute. Barna bruker mye av tiden påskedag til å finne disse eggene. I tillegg er «paasbrod», et delikat og søtt brød med rosiner svært populært.

Sverige – på den svenske landsbygda er det fremdeles vanlig å henge opp «Påskkjärring» ute i hagen. Figuren er ofte i naturlig størrelse, kledd som heks og ridende på en sopelime. Over hele landet er egg (symbolet på liv og fornyelse) en viktig del i såvel matretter som i påskeleker. Egg-selskaper og egg-rulling konkurranser er svært populært blant de yngste. En litt spesiell svensk skikk for onsdag før skjærtorsdag er bl.a. beskrevet av Astrid Lindgren i bøkene om «Bakkebygrenda». Man lurte seg til å feste en lapp (med en mer eller mindre tøysete tekst) bak på ryggen til et uskyldig «offer». Målet var selvfølgelig at «offeret» skulle gå rundt med en lapp på ryggen hele dagen, uten å ane noe – til stor munterhet for alle andre. På den svenske vestkysten er det fremdeles skikk å tenne påskebål og skyte «påsken inn». ( Idag skjer det vesentlig med fyrverkeri).

Mexico – som i mange sør-amerikanske land, har dette landet store feiringer i påsken. Mange steder oppføres pasjonsspill hvor flere hundre av byens innbyggere deltar. Begivenhetene i påskedagene blir rekonstruert til minste detalj. Den som er utvalgt til å fremstille Jesus bærer – med tornekrone på hodet – korset gjennom byen og blir så korsfestet. Dette er et blodig, og særdeles dramatisk skuespill som nok aldri glemmes av dem som har opplevet det.

ROMERSK KATOLSK

«Den hellige uke» og påskehøytiden er årets viktigste begivenhet. Fasten starter Aske-onsdag. Dette er 46 dager før påskesøndag. Når fasten er beskrevet til 40 dager, kommer det av at søndagene ikke skal telles med i fasteperioden. Mandag er, blant annet, dagen hvor angrende syndere «tas tilbake i folden» etter en periode med personlig botsøvelser. I katolske katedraler er det to messer denne dagen. Skjærtorsdag markerer starten på påsken, og kveldsmessen er vesentlig konsentrert rundt minnet om at Jesus på denne kvelden innstiftet nattverden. Langfredag er avslutningen for den 40 dager lange fastetiden. Lørdagen er sørgedag frem til kvelden. Da starter «Vigil messe» som også er starten på påsketiden. Messen starter lørdag kveld (og fortsetter frem til over midnatt ) – og er det meste hellige og viktigste messen – og liturgien – i hele kirkeåret, fordi man her minnes Kristus oppstandelse. Messen påskesøndag er mye som messer resten av året, men sammen med kommende ukes messer er dette som en kontinuerlig påskemesse. Det er sterk fokusering på dåpen. Dette går tilbake til gamle dager, da svært mange voksne ble døpt og tatt inn i kirken i løpet av Vigil messen.

Påsketiden varer 50 dager. På den 40. dagen feires Kristi himmelfart – (alltid på en torsdag).

ORTODOKS KIRKE

Den ortodokse påskefeiringen dreier seg om de store livsspørsmål; død-liv, fortvilelse – håp, grav – oppstandelse, skapelse – forløsning. Påskefeiringen er i mye større grad sanselig ; bevegelser, gester, prosesjoner, bruken av liturgiske klær, røkelse, lys, sang, blomster og urter. Gudstjenesten betegnes som «den jordiske himmel» hvor arkitektur, ikonografi og liturgi er sammenvevd til en enhet og hvor man føler englenes tilstedværelse.

Palmesøndag feires med en stor gudstjeneste der prestene velsigner kors av palmeblader og oljekvister, som man tar med hjem. Mandagen pyntes kirken i svart og et krusifix plasseres på en katafalk midt i kirkerommet. Skjærtorsdag males påske-eggene røde. De legges vekk og skal ikke røres før påskeaften. I følge den ortodokse kirken ble Jesus korsfestet denne kvelden.

DEN LUTHERSKE KIRKE

Den Lutherske kirke har gudstjenester påsken igjennom og starter skjærtorsdag, med fokus på sakramentene. På slutten av kvelds-gudstjenesten skjærtorsdag er det vanlig at alle gjenstandene på alteret bæres ut av kirken og alle lys slukkes. Ofte er alteret da dekket med et mørkt klede. På langfredag blir det ikke tent lys under gudstjenesten. Og dette er den eneste dagen i kirkeåret hvor man kan velge sort som liturgisk farge. På 1. påskedag starter gudstjenesten med tenning av lys, slik at kirken blir fullt opplyst. Alterets gjenstander blir båret inn og satt på plass – og alteret pyntet med hvite eller gule blomster. (De liturgiske fargene for glede og høytid er hvitt og gull). Den lutherske kirke har ikke samme påbud som den katolske om deltagelse ved nattverden. Men det er nok allikevel svært mange som velger å gå til alters denne dagen.

DEKORERING  AV

PÅSKEPYNT

\

MALING PÅ TOMME EGG

\

KYLLINGER AV EGG-KARTONG

\

PAPIRKLIPP TIL VINDUET

\

PÅSKEKRANS

FINNMARK

PÅSKEFEIRING I KAUTOKEINO

Ved påsketider starter reinen sin vandring fra vidda til kysten. Påsken er en viktig høytid for samene, og Kautokeino (Guovdageaidnu er det offisielle samiske navnet) blir derfor et naturlig samlingspunkt for påskefeiring, på vei til kysten. Og når man først er samlet for å feire påske benyttes anledningen til også å feire bryllup og barnedåp. Den lille, røde kirken er fylt til siste benk gjennom hele påskehøytiden. Turister fra inn- og utland står nesten i kø for å fotografere samefolket i festskrud. (Hvert sted har, som norske bunader, sin drakt, men den flotte Kautokeino-kofta med fargerike border på plissè er nok den mest kjente.)
I tillegg foregår det en masse sosiale og kulturelle aktiviteter hele påskeuka. Reinkappkjøringen har blitt kjent verden rundt. (En gang vi var der ble påsken i Kautokeino foreviget av såvel Japansk som Italiensk TV !)

Å være i Kautokeino i påskehelgen er et eventyr som ikke kan beskrives – det må oppleves ! Et mer fargerikt skue i verdens flotteste natur skal man lete lenge etter. I tillegg er kappkjøringen en skikkelig spennende konkurranse – så snøføyka står ; For selv om de beste kjørereinene er plukket ut – kan reinen være ganske egenrådig. Det nytter ikke å trene den som en vanlig løpshest. Plutselig kan den bestemme seg for at den aldeles ikke vil løpe i den oppmerkede banen, og da er dramatikken på topp. Det kjøres i flere klasser, også for barn og ungdom. Over alt er stemningen er ubeskrivelig – ikke minst husker vi en eldre kar som satt ved kafèbordet vårt og joiket for seg selv. (Det er en av de mange ganger vi skulle ønske vi kunne forstå mer av det samiske språket !)

I Hætta, på finsk side, har man marked og bla.a kappkjøring på ski bak trekkrein.

SAMEDRAKT

Klesdrakt laget av skinn og ull. Klærne er funksjonelle og varme. Det er store geografiske variasjoner av klesdrakten.

Kappkjøring med reinsdyr

Det er alltid stor oppslutning blant publikum når det blir kappkjøring med rein. Det er uhøytidelig og morsomt.

PÅSKEFESTIVAL

Fargerike kostymer og magisk joik på. Folk dukker opp fra snøbelagte boliger i utsmykkede fine drakter av blått, gull, rødt og sølv for å delta på tre netter med folk- og popkonserter, rein- og snøscooterløp og påskefeiringer.

PÅSKENS BIBELTEKSTER

BILBELTEKSTER

PALMESØNDAG

De nærmet seg nå Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget. Da sendte Jesus to av disiplene av sted og sa til dem : «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere ! Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som ennå ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit ! Og om noen spør: Hva er det dere gjør ? skal dere svare : Herren har bruk for den, og han vil straks sende den tilbake.» De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den. Noen som stod der, sa da til dem : «Hva er det dere gjør ? Løser dere folen ?» De svarte som Jesus hadde sagt ; da fikk de gå med den. Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp. Mange bredte kappene sine ut over veien, andre skar løvgrener på markene omkring og strødde på veien.

Mark. 11, 1-10

SKJÆRTORSDAG

For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere: I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!» For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.

1. Kor 11, 23-27

LANGFREDAG

Nå tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgegården og samlet hele vaktmannskapet omkring ham. De kledde av ham og hengte en skarlagenrød kappe om ham, flettet en krone av torner og satte denne på hodet hans og ga ham et rør i høyre hånd. De falt på kne for ham, spottet og sa : «Hill deg, jødekonge». Så spyttet de på ham og tok røret og slo ham i hodet. Og da de hadde drevet gjøn med ham, tok de kappen av og tok på ham hans egne klær igjen. (Matt. 27, 27-31)

Da de førte ham bort, fikk de fatt i en som kom fra markene, Simon fra Kyrène; ham la de kkorset på, så han skulle bære det etter Jesus. En mengde mennesker fulgte med, også mange kvinner som jamret og gråt over ham.( Luk. 23, 26-27)

Og da de kom til det stedet de kalte Hodeskallen, korsfestet de både ham og dem, den ene på høyre og den andre på venstre side av ham. Men Jesus sa ; «Far, tilgi dem ! for de vet ikke hva de gjør !» Så delte de klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem. (Luk. 23, 33-34)

Men omkring den sjette time ble det mørke over hele landet inntil niende time, for solen svartnet. I tempelet revnet forhenget etter midten. Og Jesus ropte med høy røst : «Far, i dene hender overgir jeg min ånd !». Og da han hadde sagt dette, utåndet han. Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og sa ; «Denne mannen var sannelig uskyldig !». (Luk. 23, 44-47).

Joh. 19, 23-24

PÅSKEDAG

Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven. Da så hun at steinen foran graven var tatt bort. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» (Mark. 16, 2 – 7)

Da gikk Peter og den andre disippelen av sted ut til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først fram til graven. Han bøyde seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Hittil hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.

Mark. 16, 19-20

PÅSKENS SYMBOLER

Mange ulike symboler er knyttet til påsken. Påsken farger er viktige og så ulike symboler som haren, lammet, bjerkekvisten, korset og palmegrenen er påskesymboler.

Vi hører gjerne fra deg !