Karneval og fastetid

© MSL 2000 - 2010
   
   
ITALIA  BUTIKKDAMER I BARCELONA NEW ORLEANS
   

Karneval

Ordet kommer egentlig av "Carne vale" som direkte oversatt betyr "kjøtt farvel". Alt i middelalderen utviklet det seg en tradisjon for folkelige festskikker i dagene før fastetiden. Man fokuserte på alt man skulle forsake under fasten ; fet og god mat og mye og godt drikke, erotikk og kjærlighet, lek og fornøyelser. Det ble vanlig med fargerike, støyende opptog, løyer og festligheter. I dag er vel karnevalet i Rio de Janeiro et av de mest kjente og spektakulære, men det var - og er i sentral -Europa - vanlig "å ri fastelavn" ; opptog med musikk, hester og vogner pyntet med fargerike sløyfer og lange bånd. Bl.a. svært mange tyske byer har store karnevalsopptog - og tilhørende festligheter - i tiden før faste.

Lystige lag dro rundt til venner og bekjente - utkledd til det uigjenkjennelige. Det hele ble avsluttet med store fastelavnsgilder. Med små forandringer lever disse tradisjonene i beste velgående den dag i dag i det meste av Europa. Karnevalskikken fikk aldri helt feste i Norge. Det er først i de senere tiår det også her har blitt populært med karneval - men da innendørs.

Av en eller annen grunn er fastelavnsriset en av de få skikkene som har overlevd i Norge. Fastelavnsriset har mange forskjellige tradisjoner og er knyttet både til dagene før faste og til langfredag. (Man pisket seg til minne om Jesu lidelser). I tillegg var rising med vårens "livskvister" visstnok et viktig innslag i oldtidens hedenske natur- og fruktbarhetsritualer. Det er fremdeles vanlig å ta inn kvister for at løv eller "gåsunger" skal springe ut i påsken. 

I Norge er det blitt en fin tradisjon at Norske kvinners Sanitetsforening selger fastelavnsris pyntet med fargerike fjær, til inntekt for humanitære formål. 

 

Fastetiden

Både jøder og muslimer har fastetid som en pålagt del av sin religionsutøvelse. I det meste av den kristne kirken betraktes fasten som en selvpålagt disiplin. Den russiske ortodokse kirke har forklart det slik ;

1.   Det er en måte å si "nei" til impulser.
2.   Fasten vil senke energinivået - og tanken bak er ; jo mindre energi - jo mindre  energi til å synde.
3.   Et lavere energinivå gjør det mye lettere å be.
4.   Fasten hjelper en til å minnes de fattige.

Fastetiden går over 40 dager (ikke medregnet søndager) før påske. I katolsk lære skal alle faste i 40 dager for å minnes at Jesus fastet 40 dager i ørkenen. Bl.a. kjøtt og egg skal ikke nyttes i fastetiden. I den reformerte kirke er det ikke fastepåbud, men det regnes likevel som en tid for måtehold og ettertanke. Tidligere ble verken dåp eller vigsel foretatt i fastetiden.

Tradisjonelt hadde man navn på disse siste dagene før den alvorstunge fastetiden ;

Fastelavn stammer fra det tyske ordet "Fastelabend" - kvelden før faste. Man fråtset i fet mat, drakk og festet før de strenge reglene for fasten trådte i kraft på onsdagen.

Blåmandag - har fått navn etter alteret i kirken, som fra denne dagen var dekket med et mørkeblått klede. Dette symboliserte at prestene hadde begynt sin faste.

Fetetirsdag - den siste dagen før faste hvor man stappet i seg det man orket (og ofte vel så det ...) av fet mat. Våre fastelavnsboller har grobunn i disse gamle skikkene.

Askeonsdag - den første dagen i fastetiden, hvor man fra riktig gammelt av kledde seg i "sekk og aske". Det var lenge vanlig å gni aske inn i håret på denne dagen. I middelalderen gikk folk til kirke og fikk et kors av aske tegnet i pannen, som tegn på at botstiden begynte. I 1639 befalte Christian IV at det skulle prekes over deler av Jesu lidelseshistorie hver onsdag i fastetiden. Skikken med spesielle fasteprekener har holdt seg helt opp til vår tid.

 

RETUR TIL HOVEDSIDE