© MSL 2000 - 2010

Påskefeiring verden rundt

   
 

Over alt hvor påske feires er påskedag / påskesøndag / 1. påskedag en hellig dag. Såvel i den romersk katolske- , den ortodokse østlige- og mange angelikanske kirker er det forventet at alle deltar i gudstjenesten og mottar nattverden. Alle kirkeklokker ringer og kirkene er vakkert pyntet. Noen få menigheter holder fremdeles på den gamle tradisjonen å pynte med eviggrønt (symbolsk for evig liv ). Men de fleste kirkene foretrekker nydelige utsmykninger av vårblomster i grønt, gult og hvitt. Påskeblomsten, så vel i syd Europa som i USA er en stor, hvit lilje med gulskjær innerst. Dette er den såkalte "Easter lily". I Nord-Europa er vår påskelilje den gule, trompetformede løkplanten.

   

   
DEN ROMERSK KATOLSKE KIRKE

"Den hellige uke" og påskehøytiden er årets viktigste begivenhet. Fasten starter Aske-onsdag. Dette er 46 dager før påskesøndag. Når fasten er beskrevet til 40 dager, kommer det av at søndagene ikke skal telles med i fasteperioden.

"Den hellige uke" (Hebdomas sancta på latin) starter palmesøndag. Palmegrener (eller for eks. tuja i Norge) velsignes og bæres inn til messe, som et tegn på kjærlighet og overgivelse til Frelseren.

Mandag er, blant annet, dagen hvor angrende syndere "tas tilbake i folden" etter en periode med personlig botsøvelser. I katolske katedraler er det to messer denne dagen.

Skjærtorsdag (the Holy Thursday) markerer starten på påsken, og kveldsmessen er vesentlig konsentrert rundt minnet om at Jesus på denne kvelden innstiftet nattverden. (the Eucharist). Fokus er samlingen rundt nattverden og det forventes at alle deltar.

Langfredag er avslutningen for den 40 dager lange fastetiden.

Lørdagen er sørgedag frem til kvelden. Da starter "Vigil messe" som også er starten på påsketiden. Messen starter lørdag kveld (og fortsetter frem til over midnatt ) - og er det meste hellige og viktigste messen - og liturgien - i hele kirkeåret, fordi man her minnes Kristus oppstandelse.

Messen påskesøndag er mye som messer resten av året, men sammen med kommende ukes messer er dette som en kontinuerlig påskemesse. Det er sterk fokusering på dåpen. Dette går tilbake til gamle dager, da svært mange voksne ble døpt og tatt inn i kirken i løpet av Vigil messen.

Påsketiden varer 50 dager. På den 40. dagen feires Kristi himmelfart - (alltid på en torsdag).

   

   
DEN ORTODOKSE ØSTLIGE KIRKE

Den ortodokse påskefeiringen dreier seg om de store livsspørsmål; død-liv, fortvilelse - håp, grav - oppstandelse, skapelse - forløsning. Påskefeiringen er i mye større grad sanselig ; bevegelser, gester, prosesjoner, bruken av liturgiske klær, røkelse, lys, sang, blomster og urter. Gudstjenesten betegnes som "den jordiske himmel" hvor arkitektur, ikonografi og liturgi er sammenvevd til en enhet og hvor man føler englenes tilstedværelse.

Palmesøndag feires med en stor gudstjeneste der prestene velsigner kors av palmeblader og oljekvister, som man tar med hjem.

Mandagen pyntes kirken i svart og et krusifix plasseres på en katafalk midt i kirkerommet.

Skjærtorsdag males påske-eggene røde. De legges vekk og skal ikke røres før påskeaften. I følge den ortodokse kirken ble Jesus korsfestet denne kvelden.

I Hellas er det landesorg Langfredag. Man flagger på halv stang, radio og TV sender bare seriøse programmer, det tennes gule lys i kirkene, og klagesanger synges over alt. Kirkene har begravelsesprosesjoner.

Påskenatt (lørdag kveld) er det gledesfest. Alle samles i kirkene ved 23-tiden. Alle har med hvite lys. Rett før midnatt slukkes alle lys, untatt det ene ved ikonet i kirken. Ved midnatt roper presten ut "Christos annesti", dvs. "Kristus er oppstanden" og hele menigheten svarer "Ja sannerlig er Han oppstanden". Man omfavner og kysser hverandre og hilser hverandre med ordene "Han er oppstanden." Prestene tenner sine lys fra lyset ved ikonet, og fra disse lys tennes alle de medbrakte hvite lysene. Samtidig sendes det opp fyrverkeri og raketter.

Etter midnatt drar folk hjem med lysene som er tent i kirken. Etter gammel skikk tegner de korsets tegn i sot med lyset øverst i hjemmets døråpning. Oljelampen under husets Kristusikon, som ble slukket langfredag, tennes med lyset som ble tent i kirken. Man spiser "påskesuppe" og de røde eggene.

Påskedag er familiedag, med bla. grilling av påskelammet. Man spiser, drikker, synger og danser til langt på kveld. På formiddagen er det stor kjærlighetsgudstjeneste, hvor man skal bli venn med sine uvenner.

   

   
DEN LUTHERSKE KIRKE

Den Lutherske kirke har gudstjenester påsken igjennom og starter skjærtorsdag, med fokus på sakramentene. På slutten av kvelds-gudstjenesten skjærtorsdag er det vanlig at alle gjenstandene på alteret bæres ut av kirken og alle lys slukkes. Ofte er alteret da dekket med et mørkt klede.

På langfredag blir det ikke tent lys under gudstjenesten. Og dette er den eneste dagen i kirkeåret hvor man kan velge sort som liturgisk farge.

På 1. påskedag starter gudstjenesten med tenning av lys, slik at kirken blir fullt opplyst. Alterets gjenstander blir båret inn og satt på plass - og alteret pyntet med hvite eller gule blomster. (De liturgiske fargene for glede og høytid er hvitt og gull).

Den lutherske kirke har ikke samme påbud som den katolske om deltagelse ved nattverden. Men det er nok allikevel svært mange som velger å gå til alters denne dagen.

Kirken i Norge og Sverige har tilpasset seg den tradisjonelle "Fjellpåsken" og holder derfor mange påskegudstjenster i våre mange fjellkirker.

   
   
   
LA PASQUE - FRANKRIKE

I Frankrike er kirkeklokkene tause fra langfredag til påskemorgen. Dette er et tegn på sorg for den korsfestede Kristus. Barna blir fortalt at "kirkeklokkene har fløyet til Roma." Tidlig på påskemorgen springer franske barn ut for å høre kirkeklokkene ringe. Mens de små er opptatt med å saumfare himmelen for, om mulig, å få et glimt av de flyvende kirkeklokkene på vei hjem fra Roma, benytter franske foreldre anledningen til å gjemme sjokolade-påskeegg til dem.

   

   

ITALIA - LA PASQUA

I tiden før faste feires det karneval over hele Italia. Mange steder er det historiske opptog med tradisjoner som går mange hundre år tilbake i tid. (Mange av disse feiringene har egne sider på Internet).

Agnellino (grillet baby-lam) er den vanlige påskemiddagen, spesielt servert med "carciofi arrostiti" - (grillede artisjokker) med pepper. Et vanlig "påskegodt" for italienske barn (som i flere andre land), er et fyldig brød formet som en krone og pyntet med fargede påskegodter.

   
TYSKLAND - OSTERN 

Også i Tyskland er det vanlig å feire tiden før faste med store opptog og festligheter. I de fleste tyske byer er det både en katolsk og en protestantisk kirke. Ofte står det en informasjonstavle ved innkjørselen til byen om når den enkelte kirke har messe/gudstjeneste.

 

Til påske gir venner hverandre nydelige håndmalte egg som er laget i henhold til tradisjonelle mønstre. Noen mønstre fra enkelte landsbyer er overlevert gjennom generasjoner. Skjærtorsdag er det tradisjon å spise grønnfargede egg. Mange steder var det før i tiden vanlig at pikene forærte sine friere et rødt egg påskeaften.

   
   

NEDERLAND - PASEN

I Nederland er det flest protestanter i nord og katolikker i syd.

Hele landet feirer påsken som en stor vårfest. De fleste har nydelig pyntet påskekrans på ytterdøren, og fargede egg henges opp i trærne i hagen - akkurat som man henger kuler på juletreet. Inne er vinduskarmer og bord pyntet med gule vårblomster. 

 I Nederland er det påskeharen som gjemmer fargede, harkokte egg ute. Barna bruker mye av tiden påskedag til å finne disse eggene. I tillegg er "paasbrod", et delikat og søtt brød med rosiner svært populært. 

   
   
SVERIGE - PÅSKDAGEN

På den svenske landsbygda er det fremdeles vanlig å henge opp "Påskkjärring" ute i hagen. Figuren er ofte i naturlig størrelse, kledd som heks og ridende på en sopelime. Over hele landet er egg (symbolet på liv og fornyelse) en viktig del i såvel matretter som i påskeleker. Egg-selskaper og egg-rulling konkurranser er svært populært blant de yngste.

En litt spesiell svensk skikk for onsdag før skjærtorsdag er bl.a. beskrevet av Astrid Lindgren i bøkene om "Bakkebygrenda". Man lurte seg til å feste en lapp (med en mer eller mindre tøysete tekst) bak på ryggen til et uskyldig "offer". Målet var selvfølgelig at "offeret" skulle gå rundt med en lapp på ryggen hele dagen, uten å ane noe - til stor munterhet for alle andre.

På den svenske vestkysten er det fremdeles skikk å tenne påskebål og skyte "påsken inn". ( Idag skjer det vesentlig med fyrverkeri ).

   
   
MEXICO

Som i mange sør-amerikanske land, har Mexico store feiringer i påsken. Mange steder oppføres pasjonsspill hvor flere hundre av byens innbyggere deltar. Begivenhetene i påskedagene blir rekonstruert til minste detalj. Den som er utvalgt til å fremstille Jesus bærer - med tornekrone på hodet - korset gjennom byen og blir så korsfestet. Dette er et blodig, og særdeles dramatisk skuespill som nok aldri glemmes av dem som har opplevet det.

   

   

RETUR TIL HOVEDSIDE