© MSL 2000 - 2010  

Den jødiske "Passover"

 

   Tusen takk til Liv Goldstein som har brukt av sin tid og omsorg for å skrive alt dette.

 
PESACH – JØDISK PÅSKE

Den jødiske kalenderen har tolv måneder med navn som skriver seg fra det jødiske eksilet i Babylon. Hver måned har sine spesielle dager.

Høytiden Pesach kommer i måneden Nissan (mars/april etter gregoriansk kalender).

Jødisk nyttår kommer i Tishrei (september/oktober), men Pesach er også begynnelsen på et nytt år, for da Gud fridde jødene ut av Egypt, sa han til dem: " Denne måned skal være for dere den første av månedene..."

Høytiden har fem forskjellige navn, på grunn av at det er så mange viktige ting å minnes i forbindelse med denne høytiden.

  • Passover (engelsk, parallellen i norsk er påske, som egentlig betyr "gå forbi"), som forteller oss at Gud gikk forbi hjemmene til de uskyldige for å ødelegge bare de onde. Det lærer oss at det kommer en tid for regnskap, og Gud vil skille det onde fra det gode.
  • Pesach referer til påskelammet. Lammet var en av de egyptiske gudene. For å bli reddet, måtte jødene slakte et lam som et symbol på å fornekte livsførselen og religionen til dem de bodde hos.
  • Z’man Cheruteinu, tiden for jødisk befrielse, er det tredje navnet på en høytid som har frihet som hovedtema.
  • Chag Ha-matzot, det usyrede brøds høytid, legger vekt på hvordan en kan gå fra slaveri til frihet på et øyeblikk. Det var ikke engang tid for brødet til å heve seg. En overgang til det bedre kan komme på et øyeblikk, akkurat slik det gjorde for jødene som måtte spise matzo (ugjæret brød) fordi friheten kom så brått. Opprinnelig var dette en fest som feiret avlingen.
  • Chag Ha-aviv, vårens høytid, slår ikke bare fast når det er Pesach, men gir også en tilleggsinformasjon om hvorfor befrielsen kom på denne tiden. Våren i naturen er parallell til kilden til Guds omsorg for sitt folk og for verden. Nøkkelordet for høytiden er, som for våren, gjenfødelse.

Pesach blir feiret i sju dager i Israel og i åtte dager i diasporaen. En høytid med så mange navn og slike viktige budskap krever en svært spesiell gudstjeneste.

Denne gudstjenesten er for viktig selv for synagogen, den blir høytideligholdt i den helligste helligdom av alle, hjemmet. Den involverer dem som er de viktigste for å bringe tradisjonen videre, nemlig barna.

Den har en streng orden, og blir derfor kalt seder (som betyr "orden"). Den har sin egen bønnebok, Haggada,          den mest opptrykte boken i jødisk historie (En flott Haggada på norsk kan kjøpes fra Jerusalem Forlag.)

Kristne kjenner dette måltidet som nattverden. Det var dette måltidet Jesus deltok i sammen med disiplene før han ble henrettet av romerne. For jødene er det kanskje det ritualet som blir benyttet mest av alle.

I Israel er den første og den sjuende dagen av pesach fulle helligdager. Dagene mellom er halve helligdager. I diasporaen er de første to og de siste to fulle helligdager.

For den som har ansvaret for huset er pesach tiden for å rengjøre huset grundig, for å være sikker på at det ikke er noe gjæret brød i huset. Også all mat som kan bli sur samt kjøkkenutstyr som har vært i kontakt med slik mat er forbudt under Pesach.

I 2. og 5. Mosebok står dette klart.

    • 2.Mosebok 13,7: "Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos deg (...)"
    • 2.Mosebok 12,18: "I den første måned, på den fjortende dag i måneden om aftenen skal dere spise usyret brød (...)"

Etter at vann er tilsatt matzahmelet, skal deigen knas, formes, plasseres i ovnen og tas ut igjen innen atten minutter.

Selv om maten kan være kosher (ren) resten av året, kan ikke noe produkt som kan gjære eller som kan forårsake gjæring spises under pesach. Likeledes må alle gryter og panner, tallerkener og kjøkkenredskaper som kan ha vært i kontakt med slik mat bli renset og rengjort (kashert). Alt som ikke kan renjøres så grundig må settes til side under høytiden.

Det blir også ofte arrangert en leting etter brødrester i huset, som en lek for barna. Brødet brennes, men matvarer kan også "selges" til en ikke-jødisk nabo eller venn og "kjøpes" tilbake etter pesach.

Alle matprodukter det er tvil om er kosher for pesach, må sertifiseres av en rabbinsk autoritet.

Sederen er en familiegudstjeneste hjemme. Før seder, ved vanlig lystenningstid, tennes høytidslysene (i en kjernefamilie er det mor som gjør dette), og de vanlige høytidsvelsignelsene blir framført. Velsignelsene finner en i Haggada.

Haggada som er sederbønneboken, gir i detalj prosedyrene for kvelden, forteller den dramatiske historien om utgangen av Egypt, og har også utvalgte tekster fra Salmenes bok pluss et utvalg festsanger. Haggada i sin opprinnelige form er 2500 år gammel. En flott Haggada på norsk, "Fordi vi var slaver",ble utgitt på Jerusalem forlag i 2001.

Matzot (de ugjærede brødene, som kan minne om tørr vestlandslefse) legges på sederbordet til minne om Abraham, Isak og Jakob. En annen populær tolkning er at de tre matzot representerer de tre klassene i det jødiske samfunn: prestene, levittene og israelittene. De spises også til minne om lidelsens brød som forfedrene spiste i Egypt.

Sederfatet settes på bordet. Det har seks avdelinger til den symbolske passovermaten:

    • Karpas, noe grønt som for eksempel persille, som symboliserer vår og gjenfødelse.
    • Haroset, en blanding av hakkede epler, nøtter, vin og krydder, som symboliserer mørtelen som slavene brukte for å lage murstein i Egypt.
    • Maror, bitre urter (for eksempel pepperrot), symbol på slaveriets bitterhet.
    • Beitzah, et hardkokt egg med skallet på, som er stekt eller brunet, en påminnelse om det tradisjonelle festofferet den gangen tempelet stod i Jerusalem.
    • Zeroah, et stekt kjøttbein, vanligvis en skank, symbol på påskelammet.
    • Saltvann, symbol på tårene de jødiske forfedrene gråt når de ropte på Guds hjelp og fikk svar.

Før det formelle sedermåltidet serveres en rett av skivede, hakkede eller hardkokte egg. Hver deltaker tar litt egg på en skje og dypper det i saltvannet. Egget skal minne om høytidsofferet i tempeltiden.

For å få med barna aktivt i sedermåltidet, ble det laget fire spørsmål som blir stilt til den eldste ved bordet. Det er vanligvis det yngste barnet som stiller spørsmålene. Hvis det ikke er barn til stede, kan en hvilken som helst deltaker stille spørsmålene.

Åpning:

Hva er det som gjør denne kvelden forskjellig fra andre kvelder? Jeg har fire spørsmål å stille.

    1. Alle andre kvelder spiser vi enten gjæret eller ugjæret brød. Hvorfor spiser vi bare ugjæret brød denne kvelden?
    2. Alle andre kvelder spiser vi alle slags urter. Hvorfor spiser vi bare bitre urter denne kvelden?
    3. Alle andre kvelder trenger vi ikke dyppe urtene våre i det hele tatt. Hvorfor må vi dyppe dem to ganger på denne kvelden?
    4. Alle andre kvelder spiser vi enten sittende eller tilbakelent. Hvorfor må alle sitte tilbakelent denne kvelden?

Den eldste ved bordet svarer:

Spørsmålene er gode, og de vil bli besvart under sedermåltidet. Vi feirer i kveld for å huske utfrielsen av våre forfedre fra det gamle Egypt, slavehuset.

Tradisjonelt blir det drukket to beger vin til måltidet på sabbaten og andre høytidsdager.

På pesach drikkes to beger til under sedermåltidet. En populær tolkning er at de står for de fire uttrykkene Gud brukte da han befridde israelittene fra slaveriet: Jeg skal gjenføde, forløse, frigi og gi frihet.

Ved slutten av sedermåltidet fylles et spesielt beger, som blir kalt Elias beger, med vin. Profeten Elia representerer personen som vil være forløper for messiastiden, en tid da det vil være fred i hele verden. Elia er en velkommen gjest ved hver seder, og for å under- streke dette, blir inngangsdøren åpnet på et spesielt tidspunkt under sedermåltidet.

På et visst tidspunkt brekker lederen for sedermåltidet av en bit av den midterste matzaen som ligger på sederbordet, og gjemmer den i en serviett eller pose. Barna leter etter den, og hvis de finner den, må lederen få den tilbake ved å love en gave. Denne matzabiten blir kalt afikomon (eller afikomen), et gresk ord som betyr "dessert". Det er det siste som blir spist i et sedermåltid, og en seder kan ikke fortsette før alle har fått en liten bit.

Sederfatet blir tatt av bordet før afikomaen spises, og en spiser en god middag (med mat som er kosher for pesach), mens seremoniene fortsetter.

Haggada inneholder også en regle på dårlig arameisk, antakelig laget på 1400-tallet, kalt Chad gadja, Det lille kjeet. 

Den er bygd opp på samme måten som f.eks. reglen om geita som ikke ville gå hjem, og en går til den ene etter den andre for å få hjelp. Ser du at folk blir undertrykt, så undres ikke over det. En styresmakt vokter på den andre og over begge står en som er høyere. Det kan også tolkes slik at rettferdigheten seirer til slutt. 

Det er uklart hvorfor reglen har havnet inn i pesachseremoneien, men det kan være for å holde på barnas interesse. En har lagt inn tolkninger om hva de forskjelllige aktørene i reglen symboliserer (slakteren forestiller korsfarerne f.eks.) . Reglen begynner slik "Et lite kje, et lite kje som far min kjøpte for to zozim. Et lite kje, et lite kje. Så kom katten og åt opp kjeet...."

De siste sidene i Haggada inneholder de tretten spørsmålene om tallene fra 1 til 13. ("Hvem vet hva én står for? Jeg vet hva én står for. En Gud i himmel og på jord. (...) Hvem vet hva tretten står for? Jeg vet hva tretten står for. Guds tretten egenskaper. Tolv stammer. Elleve stjerner i Josefs drøm. Ti bud. Ni måneders svangerskap. Åtte dager til omskjæring. Sju dager i uken. Seks deler i Misjnaen. Fem bøker i Toraen. Fire mødre. Tre fedre. To steintavler. En Gud i himmel og på jord").

Når en har kommet så langt, er det blitt sent på kveld, og de minste barna har som regel sovnet ved bordet.

  

RETUR TIL HOVEDSIDEN