© MSL 2000 - 2010

Hvorfor påske ?

Gamle påsketradisjoner

 
 
 

HVORFOR FEIRER VI PÅSKE ?

Helt siden utgangen av Egypt, (Exodus), har Jødene feiret påsken som en av sine viktigste høytider, til minne om denne hendelsen.

I førkristen tid feiret man vårfest, "den store gledesfesten".

I katolsk tid skulle alle faste i 40 dager før påske, for å minnes at Jesus fastet 40 dager i ørkenen. Etter reformasjonen tok det mange generasjoner før fastetradisjonen gradvis ble svekket.

Kristne feirer påske til minne om Jesu død og oppstandelse. Nattverden ble innstiftet av Jesus under aftensmåltidet skjærtorsdag.

Påsken ble i liten grad feiret i USA før en tid etter borgerkrigen.

 
 

GAMLE PÅSKESYMBOLER

Lammet er det eldste påskesymbolet og var opprinnelig en offergave. Til jødisk tradisjon hører bl.a. slakting av påskelammet. Hos oss er påskelammet symbol på at Gud ofret sin sønn for vår skyld.

Egg har lang tradisjon som en del av påskefeiringen. I før-kristen tid var egget symbol for livskraft og nytt liv. Rundt vårjevndøgn (21. mars) begynner hønene igjen å verpe etter en lang og mørk vinter, og kyllinger klekkes på denne tiden. I riktig gamle dager grov folk ned egg i åkeren ved vårjevndøgn, for å få god avling. Etter hvert smeltet den gamle vårfesten sammen med den kristne påskefeiringen. I den kristne tradisjonen ble egget symbol på Jesu oppstandelse.

Fra gammelt av var påskeharen et fruktbarhetssymbol. Tyskerne bragte med seg påskeharen til USA. Dette ble stort sett ignorert av andre til en stund etter borgerkrigen. I dag er påskeharen, som kommer med sjokolade- eller marsipanegg markedsført av sjokoladefabrikantene.

 
 

GAMLE PÅSKETRADISJONER I NORGE

Man mente at Kristi kors var skåret på skjærtorsdag, så denne dagen skulle ingen bruke øks eller kniv. Kvinnene skulle ikke strikke, for pinnene minnet om lansene Jesus ble stukket med og tornekronen han måtte bære.

I katolsk tid skulle det være helgedagsfred langfredag. Men etter gammel norsk tradisjon skulle alle slite og sørge. Man tok derfor på seg det tyngst mulige arbeid. Enkelte la småstein i skoene for å minnes Jesu lidelser. Barna skulle være stille og fikk ikke leke, og alle - både voksne og barn skulle gå i gamle, slitte klær denne dagen.

Noen steder er det ikke så lenge siden det fremdeles var skikk å heise flagget på halv stang langfredag - og så heise det til topps på påskemorgen. I kirkene står alteret upyntet fra langfredag til om morgenen påskedag. Etter tradisjonen skal alteret 1. påskedag være pyntet med hvite blomster, som er gledens farge.

Mange steder var det vanlig å dra opp på en fjelltopp tidlig påskemorgen. Man trodde solen oppførte seg helt spesielt denne dagen og danset på himmelen, i glede over Jesu oppstandelse.

Den norske bonde er svært avhengig av et lite forutsigbart vær. Påsketider ble det tydet mange værtegn i gamle dager. Bl.a. ville det bli frost i lang tid fremover hvis det var frost natt til påskedag og påfølgende søndagsnatt. Dersom det regnet påskedagen var det varsel om en dårlig sommer.

I gamle dager trodde man at heksene dro til Bloksberg bl.a på skjærtorsdag. Da var det ekstra viktig at soplelima sto ute, ellers tok heksa en hest, ku eller geit istedet.

 
 

PÅSKETRADISJONER I EUROPA

I Tyskland og Sveits dukket påskeharen opp som påskesymbol på 1700-tallet. I Nederland er det ikke så vanlig med sjokolade-egg. Der finner barna fargede, hardkokte egg, som påskeharen har gjemt utendørs.

Å farge og dekorere egg er en eldgammel tradisjon, fra orienten. I øst- og mellom Europa er egg-dekorering blitt en fantastisk kunstart. Bl.a. i Tsjekkia, Slovakia og Polen er det påskekonkurranser i egg-dekorering. I mange land var det tradisjon at jenter ga sin utkårede fargede påske-egg. Tyskland har tradisjon for å spise grønn-fargede egg skjærtorsdag, som på tysk heter Gründonnerstag.

Tidligere brant man påskelys i 40 dager - til Kristi Himmelfartsdag - for å symbolisere at Jesus var sammen med disiplene i 40 dager etter oppstandelsen.

I begynnelsen av forrige århundre (1900) var det nesten like vanlig at folk sendte hverandre påskekort, som julekort. Motivene var for det meste høner, kyllinger, egg, påskehare, barn og vårblomster. Tradisjonen med å sende påskekort har nesten helt dødd ut.

 

RETUR TIL HOVEDSIDEN